Kjter. En tilnrming mot en kompositorisk arbeidsmodell for filmmusikk. Kjter En tilnrming mot en kompositorisk arbeidsmodell for filmmusikk. Gaute Tnder Masteroppgave ved institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo. Forord Frst og fremst nsker jeg takke Marius Holst, Gudny Hummelvold, og Turid versveen fra produksjonsselskapet 4 12, for la meg bruke novellefilmen Kjter til denne oppgaven. Jeg nsker takke min veileder Kyrre Tromm Lindvig for hans sttte og rd, og ikke minst evne til se at livet noen ganger kommer i veien for vitenskapen. Watch The History Boys Online Metacritic. Videre nsker jeg takke alle medstudenter p ZEB som jeg har blitt kjent med under studiet, spesielt takk til Tonje Johnsen for hennes tips og rd. Takk til familie for vre gode stttespillere under skriveprosessen, spesielt til min bror Per Andreas, for korrektur, og min kommende svoger Amund Hesbl for fremstilling av diagrammet. Stor takk til min kone Masha og snn Luka for at dere eksisterer. Gaute Tnder 2. 3 1 Innledning Forml og problemstilling Hollywood og den vestlige filmmusikktradisjonen Kjter en Norsk novellefilm Kjter en kort presentasjon tolkning av Kjter Arbeidsmodellen Kompositorisk utgangspunkt Komposisjon den kreative prosess Form og musikalske hensyn Melodi Harmoni Rytme Lyd Filmkompositoriske hensyn Analytisk utgangspunkt Filmmusikk Fiksjonens lim Synkronisering En sanselig likeverdighet Musikk og mening Ledemotivet kontra identification Den lyttende tilskuer Instrumentasjonens retorikk Stillhet Diagram av modellen Den praktiske delen Tanker og problemer Tolkning og monolog Den kreative fasen Orkestrering og lydopptak Miks av musikk og bilde En filmmusikalsk analyse av Kjter Framgangsmte Analyse av enkeltscener i Kjter Scene 1 Drm Scene 2 Innledning scene 3 Kjter Scene 4 Invitasjonen Scene 5 Veien hjem Intermezzo. Scene 6 Hundebsj Scene 7 Lovetheme Scene 8 Drm Scene 9 Jeg kan drepe den Scene 1. Lommelykt Scene 1. Badetid Scene 1. 2 Kan ikke sove her Scene 1. Mattid Scene 1. 4 Ut i skogen Scene 1. Mann i skogen Scene 1. DSC00691-kallvatnet-10.06.2017.jpg' alt='Youtube Broadcast Yourself' title='Youtube Broadcast Yourself' />Utenfor vinduet Scene 1. Drm Modell, musikk og analyse Litteraturliste Vedlegg. Innledning Min masteroppgave er en praktiskteoretisk oppgave, hvor jeg skal prve sette teori og praksis opp mot hverandre. I den teoretiske delen av oppgaven skal jeg utvikle en modell bestende av filmmusikkteoretiske parametere, og filmmusikkanalytiske parametere, basert p den allerede eksisterende teorien p dette feltet. I den praktiske delen skal jeg bruke denne modellen som et hjelpemiddel for skrive filmmusikk til en novellefilm. Til slutt vil jeg analysere filmen, med min musikk, ved bruke modellen som et analytisk verkty. Jeg kommer til holde meg, teoretisk og praktisk, innenfor den vestlige kommersielle filmtradisjonen, hvor det filmmusikalske sprket er velutviklet og etablert 1. Modellens parametere er valgt ut p bakgrunn av at de er gjennomgende temaer p tvers av litteraturen jeg har lest, jeg har ogs ansett det som gunstig begrense modellen til de temaene teoretikerne anser som viktigst. Modellen vil til slutt bli fremstilt i et diagram. Dette diagrammet skal vre en representasjon av modellen, hvor innholdet er komprimert ned til de essensielle poengene. Intensjonen med representasjonen, i form av en illustrasjon, er at den er en konkret synliggjring av modellens innhold, og vil vre hendig referere til under analysen. Min strste utfordring i denne oppgaven vil bli problemstillingen med inhabilitet. Det faktum at jeg skal analysere min egen musikk gjennom min egen modell, skal jeg vre den frste til si, klinger ikke bra. Til dette vil jeg argumentere med at en viss inhabilitet vil vre vanskelig unng i en praktiskteoretisk oppgave, da man som teoretiker blir ndt til mene noe om det praktiske, som ogs er ditt eget arbeid. Tsubasa Chronicle Season 2 Episode 14 there. Et viktig poeng er at det teoretiske arbeidet er fremstilt fra allerede eksisterende teorier, 1 Se kap 2 for diskusjon av dette. Analysen vil vise hvordan modellen har virket inn p musikken, og dermed belyse de teoretiske argumentene som finnes i litteraturen. Jeg har skrevet musikken, dog har jeg ikke skrevet modellen, men snarere brutt teorien ned til den minste bestanddel for kunne danne en arbeidsmodell. Modellen er da, om ikke et objektivt, men et intersubjektivt 2 verkty som musikken kan mles utifra. Forml og problemstilling nsket med denne oppgaven er eksemplifisere den gjensidigheten som oppstr mellom meg komponisten og, meg analytikeren, samt belyse den tredje opplevelsen som kommer etter at musikken er ferdig og blandet sammen med film. En komponist vil selv med eller uten regissr jobbe rent analytisk nr han skal lage musikken til en film for f frem, eller forsterke det dramaturgiske som allerede er gitt fra scenen eller fra regissren side. Dette er, komponisten bevisst eller ubevisst, vanskelig unng. Gjennom danne en arbeidsmodell med analytiske punkter vil jeg ikke bare synliggjre og bevisstgjre de valgene som blir tatt, men ogs lage et hjelpemiddel for hvilke elementer som skal inn for at komposisjonen skal fungere etter sin hensikt. En slik modell vil ogs vre med hjelpe komponisten til kunne reflektere over sin musikk under selve prosessen. Den gir muligheten for kunne forkaste sine ideer, utvikle sine ideer, eller beholde sitt utgangspunkt og originale ide. La oss anta at komponisten, som skriver musikken, vil analyserevurdere seg selv og sitt eget arbeid under arbeidsprosessen, men ogs etterp. Ved bruke en modell, mener jeg kunne frita meg fra noe innhabilitet over det analysere og vurdere mitt eget arbeid. Youtube InternetKjter En tilnrming mot en kompositorisk arbeidsmodell for filmmusikk. Gaute Tnder Masteroppgave ved institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo. Forord. Archives a aco an c co d fit gif his int. Fordi min vurdering ogs vil forholde seg til et vitenskapelig verkty som jeg kan sette mitt eget arbeid opp mot. Til slutt vil denne modellen virke som en plattform under analysen der musikken som jeg har skrevet, med modellen som hjelpemiddel, vil bli analysert utifra modellen. Intersubjektiv, adj., som er felles for el. Gjelder forholdet mellom flere subjekter kunnskapsforlaget fremmedordbok, acshehoug gyldendal. Oppgavelyden vil da bli Hvordan kan en arbeidsmodell sammenfattet av forskjellige analytiske og kompositoriske teorier om filmmusikk, fungere som et hjelpemiddel for en filmkomponist i hans arbeide, og p denne mten vre med bevisstgjre komponisten i sitt eget arbeidVil denne modellen fungere som et analytisk verkty, ved underske filmmusikken etterp Som jeg nevnte innledningsvis kommer jeg til holde meg til den vestlige kommersielle filmkulturen siden mesteparten av litteraturen baserer sitt arbeid p denne tradisjonen. I neste kapittel skal vi se nrmere p hva denne tradisjonen innebrer og hvorfor det har blitt et etablert filmatisk sprk 2 Hollywood og den vestlige filmmusikktradisjonen. For at vi i det hele tatt kan snakke om filmmusikk m vi frst trekke frem pstanden om at musikk isolert sett ikke gir utrykk for noen fastsatt mening, den representerer ikke annet en seg selv. Meningen den gir, er blant annet forankret i den kulturelle bagasjen individet besitter, men ogs skapes meningen gjennom intersubjektivitet. Musikk gir derfor ikke mennesket udiskutable tegn som kan oversettes og tolkes til meningsgivende, jamfrt med hvordan et sprk fungerer. Sprkforskeren Julia Kristeva beskriver det musikalske sprket slik. The musical code is organized by the arbitrary and cultural imposed within the frameworks of a certain civilization difference between various vocal values notes. This difference is only one consequence of a capital difference while the fundamental function of language is the communicative function, and while it transmits meaning, music is a departure from this principle of communication. It does transmit a message between a subject and a addressee, but it s hard to say that it communicates a precise meaning. Kristeva 1. 98. 9, s 3. Det at vi hrer glad musikk kan gjenkjennes av mennesker med forskjellig kulturell, sosial, og geografisk ststed fordi musikken selv utrykker glede.